Nå må AI-en si at den er AI. Bare ikke i Norge.

2. august fikk du en rettighet i EU som du aldri har hatt før: retten til å få vite at det du snakker med, ikke er et menneske.

Ikke i Norge, riktignok. Vi kommer tilbake til det.

Hva regelen faktisk sier

Artikkel 50 i AI-forordningen er åpenhetskapittelet, og det er kort nok til å oppsummeres ærlig.

Snakker du med et AI-system, må leverandøren sørge for at du vet det — med mindre det er åpenbart for en alminnelig opplyst person. Chatvinduet på en kundeserviceside må vedgå hva det er. Det samme må en stemme på telefonen som er bygget for å høres ut som noe annet.

Lager systemet syntetisk lyd, bilde, video eller tekst, må resultatet merkes i et maskinlesbart format, slik at det kan oppdages som kunstig lenger ned i kjeden.

Og publiserer noen en deepfake, må det opplyses. Det samme gjelder AI-generert tekst om saker av allmenn interesse — med mindre et menneske har gått gjennom den, og noen står med redaktøransvaret. Den siste setningen leste alle redaksjoner i Europa to ganger.

Brudd kan gi overtredelsesgebyr på inntil 15 millioner euro eller 3 prosent av global omsetning, det høyeste av de to.

Delen som stille gled ut

Seks dager før fristen endret EU sin egen timeplan. Forordning (EU) 2026/1744 — Digital Omnibus on AI — ble publisert 24. juli og trådte i kraft 27. juli. Den flyttet høyrisikoreglene, de dyre som industrien har klaget på siden 2024, fra denne augusten til 2. desember 2027. AI bygget inn i regulerte produkter fikk frist til august 2028.

Datoen for åpenhet ble ikke flyttet.

Det er det interessante. Den høylytte, industrielle halvdelen av regelverket ble utsatt seksten måneder. Halvdelen som gjelder deg, på en helt vanlig tirsdag kveld, kom presis.

Med ett forbehold: systemer som allerede var på markedet før 2. august, har frist til 2. desember 2026 på merkekravet. Merkingen er altså reell, men for verktøyene du allerede bruker, er den en desember-sak.

To nye forbud kommer på den samme desemberdatoen. AI-systemer som lager intime bilder av folk uten samtykke, og AI-generert overgrepsmateriale mot barn. Forbudt rett ut — ingen risikovurdering, ingen unntak. Verdt å merke seg at dette tok til 2026.

Norge, to dager senere

4. august — to dager etter at EU-reglene begynte å gjelde — meldte digitaliseringsminister Karianne Tung at den norske AI-loven skal ut på ny høring i høst, med ambisjon om å legges fram for Stortinget våren 2027.

Forordningen er fortsatt ikke innlemmet i EØS-avtalen. Før den er det, og før Stortinget har vedtatt loven, er ingenting av det over norsk rett. Det finnes ingen norsk tilsynsmyndighet å klage til. Nkom er tiltenkt rollen som koordinerende tilsyn, men det står i et lovforslag, ikke i en lov.

Altså: i Danmark, Sverige, Finland og Tyskland har du hatt rett til å vite at du snakker med en maskin siden 2. august. I Norge har du det ikke. Spør igjen i 2027.

Du får det uansett. Det er ikke det samme.

Så til den ærlige delen. Du kommer nesten helt sikkert til å se merkingen.

Ingen kommer til å vedlikeholde en egen, umerket versjon av chatboten sin for fem og en halv million nordmenn. Å følge reglene overalt er billigere enn å drifte to versjoner. Rundt 190 selskaper har allerede signert EU-kommisjonens frivillige praksiskodeks for åpenhet, publisert 10. juni, som er måten de fleste av dem har tenkt å vise at de følger reglene.

Men å få noe som en bivirkning av et annet marked, er ikke det samme som å ha rett på det. En rettighet overlever at et selskap til neste kvartal bestemmer seg for at den norske versjonen ikke trenger merkingen likevel.

Skjevheten går forresten bare én vei. Et norsk selskap som selger et AI-system inn i EU, er omfattet av EU-retten i dag — et regelverk selskapet ikke har stemt over, og ikke kan klage inn for en norsk tilsynsmyndighet.

Så når en tjeneste forteller deg at du snakker med en assistent, er det verdt å vite hva du ser på. I det meste av Europa er det nå loven. I Norge er det en høflighet.

Høfligheter kan trekkes tilbake.